Vi endte opp med å abonnere på en EL-bil

Som nevnt så begynte bilparken å eldes. Når jeg la sammen hvor mye bilene (ja vi har to) koster oss pr. år i faste utgifter, la på verkstedregningene det siste året og la til kostnader jeg vet kommer de neste årene pga påkrevd vedlikehold så var valget relativt enkelt. Helst begge, men minst en av dem måtte få ny eier.

Nå er det slik at verditapet på bilene allerede er unnagjort. Noe som satte oss i en ny situasjon: manglende innskudd ved kjøp av ny bil. Innbytteprisen på bilene vi har er så lav at de knapt dekker en pose med Espaboller. Da mener jeg de kjipe uten sjokoladebiter eller rosiner.

Så slikt sett sto vi på bar bakke med to store pengesluk stående på tunet som ikke har noe verdi annet enn at vi er avhengig av dem i hverdagen og at de gir oss stor frihet.

Fiansiering (alternativer)

Det er ingen tvil om at det er dyrt å eie bil. Det er like så dyrt å anskaffe seg bil. I hovedtrekk er det fire alternativer. Betale fra egen lomme, lån, leasing eller abonnement. Med i regnestykket må man også ta med forbruk, service og verditap.

Lommepenger, billån, leasing eller abonnement

Med tomme lommer så var det lite fristende å stå med lua i hånda for å spørre banken om mer penger enn hva vi allerede har lånt til huset. Det gamle huset vi kjøpte som vi gradvis pusse opp og fornyer. Det går med mye tid og penger når man eier et gammelt hus.

Så vi valgte å ikke spørre banken om en halv million når vi vet at huset trenger et sted mellom en halv til en hel million de nærmeste årene.

Uten egenandel til et billån så måtte vi eventuelt fullfinansiere en ny bil. Enhver banks lånekalkulator viser en så skyhøy rente at selveste Mjøstårnet i Brumunddal vil oppfattes som en tannpirker i forhold. Legger man på utgifter til forsikring og veiavgift samt andre utgifter ved å eie bil på toppen av billånet så ville det koste oss nærmere det dobbelte av det vi betaler i huslån pr. måned. Så tanken på å betale dobbelt på en bil som taper seg i verdi enn huset som øker i verdi var vanskelig å ta innover seg.

Så rent billån uten innskudd utgikk med høye kneløft.

Leasing

Leasing har jeg vel aldri hørt et positivt ord om. Selv her må man inn med en egenandel på rundt hundretusen kroner. Eller mer for å få ned månedsleien. Det er penger man aldri ser igjen samtidig som at de fleste leasingavtaler følger rentesatsen i markedet. Noe som vil si at vi mer eller mindre ender opp med samme månedspris som ved et skyhøyt billån.

Nå skal jeg innrømme at jeg på forhånd var såpass negativt innstilt til leasing at jeg avslo forslaget før jeg satte meg mer inn i fordeler og ulemper.

Abonnement

Dette ble valget vi gikk for selv med de fordeler og ulemper det har å abonnere på en bil. Av de som tilbyr abonnement så endte vi opp med Care by Volvo.

Ved abonnement trenger man ikke å gå inn med egenandel. For en bil i vårt segment så endte vi opp med en langt lavere pris enn ved både billån og leasing. Ulempen kontra billån er at man har ingen verdi å løse inn i form av innbytte eller bruktsalg.

Over en periode på tre år så er abonnementet via Care by Volvo et helt innskudd lavere enn leasing. Sammenlignet med leasing kom jeg frem til at for oss var abonnement en bedre løsning. I tillegg følger ikke månedsprisen noe rentenivå.

Vi abonnerer på en bil i tre år hvor vi har en fast og forutsigbar kostnad. Totalen vi kommer til å betale er grovt regnet verditapet på bilen. En annen fordel med å abonnere på en bil er at man blir ikke sittende med restverdien eller som i vårt tilfelle så gamle biler at det ikke har noe verdi annet enn å være en kostbar utgift.

De siste årene har også etterspørselen etter biler eksplodert i takt med leveranseproblemene. En rekke modeller får enten svært lang leveringstid eller så velger produsentene vekk teknologi og funksjonalitet for å kunne levere biler til markedet.

Jeg tror også at teknologien vil utvikle seg og bli bedre samtidig som at flere produsenter kommer med et større utvalg i nær fremtid.

Så ved å velge å abonnere på en bil de neste tre årene så blir vi ikke sittende med en utdatert modell og kan om tre år komme ut på markedet når både leveringsproblematikken har roet seg og kanskje teknologien har gjort et fremstøt.

Valg av bil

Kravene jeg hadde var:

• Lang rekkevidde
• God plass i kupeen
• God bagasjeplass
• Hengerfeste

Etter mange runder meg meg selv så måtte jeg fire en del på disse kravene.

Jeg gikk på akkord med meg selv siden jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha noe mindre bil enn min store stasjonsvogn som har både god bagasjeplass og var romslig i kupeen.

For meg skal en bil være praktisk mer enn å frakte meg og vi har ved å eie en relativt stor stasjonsvogn vært bortskjemt. Har vi handlet en ny komfyr eller vaskemaskin så har det ikke vært noe problem å lempe den i bagasjen og kjøre hjem. Vi har aldri måtte prioritere hva vi pakker med oss på ferieturer og selv med en familie på 4 så har vi lett kunnet reiser på lengre ferier og likevel dra trekket over bagasjen.

Ovenfor meg selv så prøver jeg å rettferdiggjøre at vi sjelden er på lange ferieturer og det er sjelden jeg trenger å frakte en europall. Samtidig som at vi kan bli flinkere til å prioritere hva vi pakker med oss av bagasje de gangene vi trenger det.

Så det ble en stor omstilling og jeg vet fortsatt ikke om jeg har tatt det riktig valget. Det kan jeg si mer om etter noen år.

Volvos rike

I utganspunktet hadde jeg forelsket meg i en Polestar 2 etter en kort prøvekjøring. En fantastisk maskin og jeg var villig til å ofre god bagasjeplass til fordel for en sedan. Det ble veid opp og ned med fordeler og ulemper.

Men så fant jeg ut at Volvo på sin C40 og XC40 bruker samme elektriske platform som Polestar 2 og dermed entret to nye modeller konkurransen om min dyst.

Siden Volvo da via Care by Volvo tilbyr abonnement på sine modeller så ble Polestar 2 eliminert fra konkurransen.

C40 er ikke ulik Polestar 2. Men pga det avrunnede taket så er det lav takhøyde for de som sitter i baksetet. Jeg, med mine 186cm på sokkelesten subbet håret oppi taket når jeg satt baki. Kort fortalt endte vi opp med XC40 selv om den ikke er så aerodynamisk og pga det er litt mer sulten på strøm.

Volvo XC40 Recharge

Det hele og fulle navnet er jeg litt usikker på, for Volvo oppgir litt ulik avhengig av hvilken kontekst de omtaler bilen. Skal jeg være på den sikre siden så er det Volvo XC40 P8 Recharge Twin. Da har jeg fått med meg alle benevnelsene.

Noen raske fakta

• 4x4
• 2 motorer (1 foran og 1 bak)
• 78Kwh batterikapasitet
• Opptil 150Kwh hurtiglading
• 0 - 100 Km/t på 4.9 sekunder
• Rekkevidde på opptil 433 Km
• Hengerfeste med kapasitet på 1800 Kg
• Android infotainment

Flere spesifikasjonser kan du se på https://www.media.volvocars.com/global/en-gb/models/xc40-recharge/2023/specifications

Bilder

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Laster inn bilde

Er dette det riktige valget?

Det jeg føler pr. nå er at Volvo er riktig merke for oss. Det føles trygt å kjøre i en Volvo. Det jeg er spent på er om EL-bil er det riktige valget, om modellen XC40 er den rette modellen og om abonnement var et lurt valg å gå for.

Dette er spørsmål jeg kan svare på om tre år.

Video